Historisk sett vet vi lite om gården og om bygda Beisland. Den slekta som hadde gården før nåværende eier, kunne føre sin slektslinje tilbake til 1600-tallet.
Men det har etter alle solmerker hvert bosetning på Beisland i lang tid. Funn som er gjort i ett og samme blomsterbedd på Beisland Gjestegård tyder på det.
Det ble i 2001 funnet flint som stammer fra steinalderen, et spinnehjul laget av lokal kleberstein, som stammer fra vikingtiden og ei krittpipe som stammer fra tiden rundt 1820.
I tillegg er det to gamle gravrøyser på Jordåsen, disse er plassert fritt og høyt i terrenget på hver sin topp med utsyn til havet i sør.
Hvilken betydning denne plasseringen av gravhaugene hadde, og hvilken tidsepoke de tilhører, vites ikke.
I Landvikboka står det skrevet at: "det kunne ligge nær å tru at namnet Beisland kom av eit gamalt Beitisland,
men andre mente helst at det er vatnet som har hatt namnet Beitir og at namnet Beisland er avleidd av det."
Flere steder i bygda og i Beislansskogen finner vi "belter" og mengder med rullestein, dette er minner fra istiden. Her går raet som har laget den gode skogbunnen i dette området.
Bare 10 meter fra Lavvoen til Beisland Gjestegård ligger et slikt belte med store rullesteiner fra istiden.
I Landvikboka står der videre: "Det er vel trulig at første rudningsmannen på Beisland har funne vegen frå Redal og slått seg ned her.
Så seint som i 1601 ser me at bytet mot Redal vel ikkje har vore heilt klart. Dei i Redal ville nok ege seg innpå i den gode Beislandsskogen.
Men Elling og Jens Auenssøner ( Nærebø) får 2 dl i bot – fordi de i mod forbud haffuer aavirket i Beisslandtz skouff."