Her på denne gården har det vært bosetting tilbake til 1600-tallet og høyst sannsynlig mye lenger tilbake enn dette. I 2001 fant vi i samme blomsterbed inntil gavlen av huset flint som stammer fra steinalderen, et spinnehjul laget av lokal kleberstein som stammer fra vikingtiden. Det ble også funnet to krittpiper fra begynnelsen av 1800-tallet.
Vi vil gjennom mindre utstillinger i gamlelåven ta vare på deler av kulturarven vår og vil gi gjestene våre en opplevelse av tradisjoner og viktige elementer av historien vår. Den gang var dyrehold, jord- og skogbruk livsnerven for manges eksistens. Hesten var særdeles viktig, fangst, jakt og fiske var også sentrale elementer i hverdagslivet i tidligere tider. Vi har små temautstillinger innen ull og tekstilbehandling, tobakksdyrking her på gården, bærplukking og produksjon av kurver på gården som var en stor eksportvare til England, krigshistorie, fritid, jakt og fiske, skomakeren, snekkeren og det gamle kjøkken.
Deler av det gamle fjøset er bevart.
I Landvikboka står det skrevet :
«Det kunne ligge nær å tru at namnet Beisland kom av eit gamalt Beitisland, men andre mente helst at det er vatnet som har hatt namnet Beitir og at namnet Beisland er avleidd av det.»
I Landvikboka står det videre:
«Det er vel trulig at første rudningsmannen på Beisland har funne vegen frå Redal og slått seg ned her. Så seint som i 1601 ser me at bytet mot Redal vel ikkje har vore heilt klart. Dei i Redal ville nok ege seg innpå i den gode Beislandsskogen. Men Elling og Jens Auenssøner (Nærebø) får 2 dl i bot – fordi de i mod forbud haffuer aavirket i Beisslandtz skouff.»
